Den globale oppvarmingen og drivhuseffekten

Begrepene ’global oppvarming’ og ’drivhuseffekt’ anvendes som regel for å beskrive økning av jordens gjennomsnittlige lufttemperatur gjennom tidene.

Det er bevist at jordens klima har blitt varmere i løpet av det siste århundre. Det er også blitt konkludert med at økningen høyst sannsynlig skyldes utslipp av menneske- skapte drivhusgasser. De viktigste drivhusgassene er regulert i Kyotoprotokollen; Karbondioksyd (CO2), metan (CH4), nitrogenoksyd (N2O) samt 3 typer fluorholdige drivhusgasser som også går under betegnelsen  ’F-gasser’; HydroFluorKarboner (HFK), PerFluorKarboner (PFK) og svovelheksafluorid (SF6).

Ren, tørr luft består av 99 vol% oksygen (O2) og nitrogen (N2). I tillegg inneholder atmosfæren edelgasser (Argon) og små mengder av såkalte drivhusgasser eller klimagasser. 80 % av verdens energiforbruk dekkes i dag av fossiltbrensel – kull, olje og gass. Energiproduksjonen fra fossilt brensel medfører utslipp av karbondioksid (CO2) og andre gasser til atmosfæren. Omfattende vitenskapelige undersøkelser viser at økt innhold av såkalte drivhusgasser i atmosfæren kan føre til klimaendringer som gir økt temperatur, høyere vannstand og hyppigere flom og tørke.

 

Hva er drivhuseffekten?

Inne i et drivhus kjenner vi fort at temperaturen er høyere inne enn utenfor. Dette skyldes at glasset slipper inn solstrålingen, mens varmestrålingen ut av drivhuset ikke er like stor. Jordas atmosfære virker på samme måte som drivhuset; I atmosfæren er det gasser som slipper inn solstråling og som samtidig hindrer varmestråling fra jorda i å slippe ut. Takket være drivhuseffekten har jorda et klima som er egnet for liv, for uten den ville gjennomsnittstemperaturen på jorda vært -18ºC og alle verdenshavene ville vært dekket av is.

Noen drivhusgasser, som karbondioksid (CO2), metan (CH4) og lystgass (N2O) har sine naturlige kretsløp og påvirker således  drivhuseffekten. Problemet oppstår når de menneskeskapte utslippene forrykker den 'naturlige' konsentrasjonen av drivhusgassene, utover det som er 'normalt'. I tillegg kommer utslipp industrielt fremstilte syntetiske klimagasser som de fluorholdige gassene representerer. 

 

Ikke alle er klar over at vanndamp er den gassen som har størst oppvarmingseffekt. Den indirekte økningen i utslipp av vanndamp forårsaket av menneskelig aktivitet er betydelig. Atmosfærens innhold av vanndamp øker med temperturen. Ved utslipp av CO2, øker temperaturen og mengden vanndamp i atmosfæren. Mer vanndamp kan i sin tur gi mer skydannelse og nedbør.

 

Alle gasser kan absorbere stråling. Det betyr at de tar opp energien i strålingen og bruker den til kjemiske reaksjoner eller til å danne varme. Hvilken bølgelengde av stråling som absorberes mest effektivt, varierer fra gass til gass. Drivhusgasser absorberer stråling i det bølgelengdeområdet som jorda sender ut – nemlig varmestråling. HKFK og HFK gassene absorberer i dette området og har med det en stor drivhuseffekt.


Illustrasjon av hvordan drivhuseffekten fungerer.
Kilde:cicero

Hvordan påvirker de syntetisk fremstilte gassene drivhuseffekten?

Klorholdige (KFK, HKFK) gasser opptrer både i drivhusdebatten og i spørsmålet om fortynning av ozonlaget. Det er viktig å være klar over at gassene spiller helt ulike roller i de to sakene. KFK-gassene kan avgi klor som deltar i ozonnedbrytingen, men de er samtidig sterke drivhusgasser. HKFK-gassene har en mindre ozonnedbrytende effekt enn KFK og er ikke så sterke drivhusgasser. Siste generasjon syntetiske halokarboner, HFK gassene inneholder ikke halogenene klor og brom, og bryter dermed ikke ned ozonlaget i det hele tatt, men de er drivhusgasser på samme nivå som HKFK.

 I 2009 sto F-gassene (HFK, PFK og SF6) for 2 % av Norges samlede klimautslipp. Av disse 2% sto utslipp av HFK gassene for ca. 65%.