Om F-gassforordningen

Informasjon om F-gassforordningen

Kyoto-protokollen omfatter drivhusgassene; Karbondioksyd (CO2), metan (CH4), nitrogenoksyd (N2O) samt 3 typer fluorholdige drivhusgasser som også går under betegnelsen ’F-gasser’; HydroFluorKarboner (HFK), PerFluorKarboner (PFK) og svovelheksafluorid (SF6). I EU har man utarbeidet et eget regelverk for å redusere utslippene av ’F-gassene’. 

EU forordning (EC) nr. 842/2006 om visse fluorholdige klimagasser ble vedtatt den 17. mai 2006, men først den 4. juli 2007 trådte bestemmelsene i kraft i EU. Den 6. mai 2010 trådte forordningen samt tilhørende underforordninger i kraft i Norge gjennom en henvisningsforskrift i produktforskriften.

De viktigste konsekvensene av forordningen er at det stilles krav til lekkasjekontroll og forsvarlig håndtering av kuldemedier i anlegg som inneholder HFK, PFK og SF6-gass. Det innføres også krav om sertifisering av personell og bedrifter som er i befatning med gassene, samt importrestriksjoner for visse typer produkter og utstyr.

Formålet med forordningen er å redusere utslippene av sterke klimagasser som HFKer, PFKer og SF6.

Revisjon av forordning 842/2006

En revidert forordning, EU 517/2014, er nå innført i EU landene (april 2014) og implementert i produktforskriften desember 2018. Forordningen krever forbud mot nye produkter/anlegg med kuldemedium med høy GWP, og innfører et kvotesystem for markedsføring av HFKer og en overgang til GWP som måleenhet.

Det er fortsatt krav til sertifisering av teknisk personell som utfører service og vedlikehold på kjøleanlegg. Sertifiseringskravet er også utvidet til kjølebiler (og tilhengere).  Kravet til lekkasjetesting er også innskjerpet og utvidet til kjølebiler (og tilhengere).

Sertifikater for både personer og bedrifter har fått en gyldighet på 5 år.  Dette er et krav satt av Miljødirektoratet.  Alle sertifikater er gyldige til og med 30. juni 2022.  Sertifikater som ikke er gyldige etter 30. juni 2022 må fornyes før dette tidspunktet.

Miljødirektoratet har publisert mer informasjon her.

Implementeringen har fått konsekvenser for følgende bransjer:

  • Kuldebransjen (inkl. varmepumper, luftkondisjonering og kjølebiler). Krav til sertifisering innenfor de ulike kategoriene er beskrevet i underforordning 2015/2067. 
  • Bilbransjen (luftkondisjoneringsanlegg i kjøretøy). Krav til å få opplæringsbevis er beskrevet i underforordning 307/2008.
  • Høyspentbransjen (utstyr isolert med SF6). Krav til sertifisering er beskrevet i underforordning 2015/2066. (Sertifisering utføres av Incert AB i Sverige.)
  • Brannvernbransjen (slokkegasser). Krav til sertifisering er beskrevet i underforordning 304/2008.
  • Noen andre bransjer som importerer eller benytter gassene

Kravene i F-gass forordningen gjelder for:

  • Produsenter, importører og eksportører av F-gasser
  • Produsenter og importører som markedsfører visse typer produkter som inneholder F-gasser
  • Operatører av utstyr og systemer som inneholder F-gasser
  • Teknisk personale og foretak som er involvert i aktiviteter med utstyr som inneholder F-gasser

F-gass forordningen omfatter følgende type anlegg:

  • Stasjonære kulde-, klima- og varmepumpeanlegg, og kjølebiler >3,5 tonn (og tilhengere)
  • Klimaanlegg i kjøretøy
  • Brannslokkingsutstyr og systemer som inneholder F-gass 
  • Høyspentbrytere og annen kraftelektronikk som benytter SF6 
  • Ustyr som benytter F-gasser som løsemiddel

Fagstyrer

Fagstyrer for de forskjellige ordningene er oppnevnt av Isovator, og er ansvarlig for styring og gjennomføring av Isovator Sertifiserings oppgaver i forhold til F-gass forordningen og de forskjellige underforordningene.